Henter fram idé om glasstak i byen

En fremtidsrettet utviking av gjøvks bykjerne  

Det har over lenger tid vært mange tanker om utviklingen av Gjøvik bys bykjerne. Her har temaer som nytt kulturhus, handelsstandens nedturer hvor kjøpesenter og andre overtar, åpningstider, parkeringsbestemmelser mm.

Mange byer har erfart og sett en trend hvor bykjerner taper i konkurransen med etablering av store kjøpesentre. Dagens handlende publikum ønsker store enheter med god parkering og all handel under et og samme tak. Våre kjøpesentre har grodd frem over store deler av landet og overtatt mye av dagens handel. Gamle bykjerner har ofte blitt liggende som «døde» sentra med sporadisk handel og aktivitet. Gjøvik by har smertelig erfart denne trenden.

Det ble i sin tid (ca. 1995) fremmet en tanke om å glasse inn Storgata i Gjøvik. Tanken var at dersom butikker i Storgata og tilsluttende gater begynte å opptre i fellesskap med like åpningstider, tilrettelegging av felles handel, profilering og markedsføring ville en kunne ta opp en konkurranse med etablerte kjøpesentre. Med dette kunne den sentrale delen av Gjøvik sentrum fremstå som et moderne varehus hvor handel og sosiale aktiviteter fikk sin renessanse.

De senere årenes utvikling har vist at handel og aktiviteter i sentrale deler av Gjøvik til stadighet har tapt terreng. Dagens sentrum virker til tider forlatt og øde.

Noen grep må gjøres.

En relansering av tanken rundt innglassing av Storgata syntes som et spennende diskusjonstema. I forbindelse med at Gjøvik kommune nylig utlyste en slags mini konkurranse om tomt for å plassering av et nytt Kulturhus i Gjøvik, presenterte undertegnede et prosjekt med motto: «Gjøvik et kompakt sentrum». Tanken var her en innglassing av Storgata med adkomst til Storgata 10 som det nye kinokomplekset, gjennomgang og adkomst til det nye konserthuset på Bibliotektomta, videre adkomst inn i biblioteksbygget og rådhuset med utgang i Strandgata.

Uavhengig av en fremtidig plassering av et nytt kulturhus bør utviklingen av Storgata få en fremtredende rolle i Gjøvik.

Et glasstak over Storgata kan bygges som en enkel glasskonstruksjon i limtre og glass. Over selve fortausarealene legges et horisontalt tak som knytter seg opp mot fasadelivet til de enkelte byggene. Fra fortauskantene bygges så et glasstak som en ren saltak-konstruksjon i limtre. Glasset og den transparente følelsen dette gir vil gjøre at fasadeuttrykkene til de enkelte byggene vil bli eksponert gjennom glasstaket.

Kostnader ved et slikt prosjekt kan ved første øyekast virke formidable. Som utgangspunkt, bør en her tenke i de baner som gjelder ved etablering av nye kjøpesentre. Ved bygging av et kjøpesenter er det nødvendig å bygge store forretningsarealer med all infrastruktur og glassoverbygde arealer inkludert. Ved bygging av et glasstak i Storgata finnes i dag en infrastruktur og alle nødvendige butikker for et varehuskonsept. Det gjenstår kun etablering av et glasstak. Nye kjøpesentre makter altså å bygge alt fra grunnen av. I Storgata har vi alt, men mangler altså selve glasstaket, for å kunne fremstå som et nytt kjøpesenter.

Kostnadene ved etableringa av et glasstak i en ca. 200 meters lengde vil dreie seg om en investering i størrelsesorden 40 millioner. Dersom en ved etablering av et glasstak kan begynne å tenke som et kjøpesenterkompleks, vil en kunne regne med en verdiøkning i alle utleide butikkarealer i Storgata. Dersom en tenker seg at dette dreier seg om 10.000 m2 med en husleieøkning på kr. 500,- pr. m2, vil en oppnå en merinntekt for gårdeiere i Storgata på totalt 5,0 millioner pr. år. Dette vil være en god investering som gir mer enn 10% inntjening på investert kapital.

Bygging av et glasstak burde kunne gjennomføres uten de store offentlige tilskudd. En dugnadsånd blant investorer og gårdeiere burde her være en gylden mulighet for å bring tilbake et liv og en aktivitet til Gjøvik sentrum, som vi alle kan gledes over.

Les artikkel fra Gjøviks blad